Hva sitter vi igjen med etter årets kongress?
Novartis deltok på ECTRIMS-ACTRIMS og på norsk aften i regi av NorTrials 11. til 13. oktober i Milano. Vi har spurt et knippe norske nevrologer om hva de sitter igjen med etter årets møte.
Cecilia Smith Simonsen, overlege og postdoktor ved nevrologisk avdeling, Drammen sykehus, Vestre Viken HF: 
– Jeg koste meg på årets ECTRIMS, lærte mye, og sitter igjen med mange spørsmål. Men én ting årets ECTRIMS ikke hadde, var de store nyhetene. Det hele føltes nesten som en slags stillhet før stormen, eller som en teaser for de neste par årene. Snart kommer BTK-hemmerne og miljøet ønsker tydeligvis å være forberedt. Derfor handlet dette ECTRIMS mye om kronisk inflammasjon: smouldering MS, PIRA, PRLs og SEL. Nå som vi har begynt å definere kronisk inflammasjon, er det vel snart på tide at flere pasienter i Norge får tilgang til å undersøke nevrofilamenter og ta utvidede MR-sekvenser? Spesielt dersom nye medisiner kan gjøre noe for disse pasientene i fremtiden.
– Det var gledelig at det var så mye fokus på eldre og MS. Flere sesjoner handlet om den negative effekten av komorbiditeter på sykdommen, seponering av behandling hos eldre og effekten av overgangsalderen (menopause) på sykdommen. Et personlig høydepunkt var debatten om at alle kvinner med MS bør få hormonbehandling når de når overgangsalderen, uten at vi ble enige. To tredeler av våre pasienter er kvinner og har vært gjennom eller skal gjennom menopausen. Allikevel er det så lite forskning på dette.
– Jeg syntes det var lite om MS-symptomer. Faktisk var det bare én sesjon om symptomer, og denne rørte bare så vidt ved temaer som for eksempel fatigue. Fatigue er det symptomet som påvirker flest MS-pasienter og som det er vanskeligst å behandle. Her har vi ikke kommet noe lenger siden mitt første ECTRIMS i 2013.
Øivind Grytten Torkildsen, overlege ved nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus: 
– Det var ikke de helt store nyhetene på kongressen i år. Det var mye fokus på smouldering MS, PIRA (progresjon uavhengig av attakker), og BTK-hemmerne. Dette er temaer det er veldig spennende å følge med på. Det er litt «stille før stormen», og lagt opp til spennende data på ECTRIMS neste år, når data fra de første fase III-studiene kommer. Jeg tar blant annet med meg hjem til klinisk praksis i Norge; data på stopp av behandling hos eldre med tanke på økt risiko for ny sykdomsaktivitet. Det viser seg at en betydelig andel får ny sykdomsaktivitet når man stopper behandling, også i høyere aldersgrupper. Det viser at det er behov for nytenking og bedre strategier for behandlingsstopp i denne pasientgruppen.
Elisabeth Celius, overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus:
– For meg var ECTRIMS spennende, og høydepunktet var nok anledningen til å treffe kolleger og snakke sammen ansikt til ansikt – både å vedlikeholde, og få nye internasjonale kontakter.
– Faglig sett var presentasjonen med bekreftelse på at fenebrutinib måles i relevant konsentrasjon i CSF veldig spennende. Det indikerer at BTK-hemmere er et fremtidig spennende behandlingsprinsipp. Dermed har vi kanskje en medikamentgruppe som kan gjøre noe med kronisk aktiv inflammasjon /smoldering MS, som synes å være vesentlig for langsom forverring av sykdommen. Attakker og nye MR-lesjoner behandler vi ganske effektivt i dag, men vi trenger å angripe denne typen inflammasjon. Det var også spennende presentasjoner om visualisering av kronisk aktiv inflammasjon.
– Videre var det en del fokus på eldre og MS, og spesielt kvinner og menopause. Dette er veldig viktig siden en så stor andel er både kvinner og eldre som har MS, så her blir det utrolig spennende å følge med både på kunnskapen om hva som skjer, hvordan behandlingen virker og når det eventuelt kan avsluttes.
Marton König, overlege og postdoktor ved nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus:
– Generelt sett synes jeg at årets ECTRIMS har vært bra, om mulig bedre enn fjorårets. Det er ikke lett å tilpasse seg en ny akademisk tidsalder der utviklingen skjer mye raskere enn tidligere. Resultater publiseres ikke utelukkende i fagfellevurderte tidsskrifter lengre, men også som forhåndspubliseringer – preprints – på nett. Årets ECTRIMS har klart å holde tritt med denne utviklingen på en bedre måte i år, og det var flere spennende foredrag om nyutvikling, fremtidige biologiske angrepspunkt og behandlingsmuligheter.
– For meg var det spesielt to ting som utmerket seg; For det første var det tre foredrag som omhandlet fremtidige angrepspunkter i MS-behandling som ikke lenger kun fokuserer på perifer inflammasjon, men også inflammasjon og degenerasjon som foregår i sentralnervesystemet, samt nevroproteksjon. Slike angrepspunkter er blokkering av kjemokinreseptor 7 (CCR7 som reduserer rekruttering av hukommelses T-celler til CNS) og CD40/CD40L (som bidrar til samlet stimulering av både B- og T-lymfocytter), inhibisjon av c-KIT (en citokin reseptor tyrosin kinase som kan påvirke aktivering av mikroglias og makrofagenes migrasjon i CNS, og allerede brukes ved andre sykdommer), PDE-4 (fosfodiesterase-4 som kan ha neuroprotektive egenskaper), RIPK1 (som også viser seg å ha neuroprotektive egenskaper i dyrestudier) og selvsagt BTK. Dette var meget spennende, og jeg gleder meg til å kunne lese om resultatene fra pågående studier.
For det andre ble det presentert oppdaterte data vedrørende effekt og sikkerhet av utvalgte BTKi. Slike resultater er spennende, og det er mange som lurer på om disse preparatene er trygge og effektive «nok», og om de komme til å kunne brukes alene, eller i kombinasjon med andre preparater, enten parallellt eller sekvensielt. Det at det nå foreligger data som viser at fenebrutinib går over til hjernevæsken i mennesker og er tilstede i tilstrekkelige konsentrasjoner for å påvirke inflammasjon og degenerasjon som foregår bak blod-hjerne-barrieren er viktig. Jeg gleder meg til å følge med på fortsettelsen.
