Forskere fra Haukeland universitsshykehus skal lede et stort EU-prosjekt på kyssesykevirus (Epstein-Barr-virus, EBV) og multippel sklerose (MS) 
Det har i lenge vært en teori om at Epstein-Barr-virus (EBV), også kjent som kyssesyken eller mononukleose, kan være en årsak til autoimmune sykdommer, slik som multippel sklerose (MS). 1,2 EBV-virussmitte er svært vanlig, og mer enn 95 % av befolkningen har antistoffer mot viruset som viser at man har hatt infeksjonen.3
De seneste årene har det kommet gjennombrudd i det å forstå årsaken til MS med utgangspunkt i EBV. I 2022, ble det publisert en banebrytende artikkel av Bjørnevik et al. i det anerkjente tidsskriftet Science med to norske forskere på forfatterlisten.4 Studien analyserte blodprøver fra mer enn 10 millioner rekrutter i det amerikanske forsvaret over en periode på mer enn to tiår. Studien konkluderte med en betydelig økt risiko (>32 ganger) for å utvikle MS om en har hatt EBV – og at en person sannsynligvis må ha hatt kyssesyken før en påviser MS.4 Engasjementet for forskning på sammenhengen mellom EBV og MS er også stor i Norge.
Vi tok en prat med forsker og overlege ved Haukeland Universitetssykehus, professor Øivind Grytten Torkildsen. Han skal sammen med Kjell-Morten Myhr, professor ved Universitet i Bergen og leder av forskningssenteret på hjernehelse, Neuro-SysMed, være med å videreføre det viktige internasjonale forskningsarbeidet på MS og EBV. De har nylig blitt tildelt EU-finansierte forskningsmidler fra “Horizon Europe” tilsvarende 80 millioner kroner for å se på EBV sin rolle i utviklingen av MS i perioden 2024-2028.5
– Først og fremst, gratulerer med tildeling av forskningsmidlene. Kan du fortelle litt om prosessen forut for dette?
– Vi har i lengre tid hatt et godt samarbeid med professor Alberto Ascherio ved Harvard University og det var dette samarbeidet som inspirerte oss til å gå videre med forskning på EBV og MS. Planleggingen startet i mai 2022, og vi har nå satt sammen en stor internasjonal gruppe med ulik kompetanse, sier Grytten Thorkildsen.
– Hva er hovedmålet med forskningsprosjektet?
– Det endelige målet med forskningen er å forstå hvorfor noen få som smittes med EBV senere utvikler MS. På sikt håper vi å kunne gå inn med terapi før sykdommen har startet, for å hindre at dette skjer.
– Veldig spennende! Hvilke forskningsmiljø jobber dere sammen med?
– Vi har et svært godt samarbeid med de fleste sykehus i Norge, og jobber i dette prosjektet særlig tett sammen med Oslo Universitetssykehus. I tillegg har vi samarbeid med Harvard University, Karolinska sykehus i Stockholm og flere forskningsinstitusjoner i Roma og Barcelona, samt pasientorganisasjoner.
– Kan du fortelle i korte trekk om studieprogrammet (TAFene) dere nå setter i gang?
– Som en ledd i dette prosjektet, har vi nettopp startet en klinisk studie på om antiviral behandling mot EBV kan ha en effekt mot MS.
[Hypotesen bak prosjektene er blant annet at behandling med anti-CD20 monoklonale antistoffer har vist å være effektive for å bremse MS-inflammasjonen, og en av hypotesene til dette er at de også fjerner EBV-infiserte B-celler.6 Noen antivirale legemidler hemmer også EBV, og professor Torkildsen, sammen med Bjørnevik og Myhr, har også tidligere publisert to kasuistikker på samme pasient med høyaktiv MS som ble behandlet med tenofoviralafenamid (TAF), en potent hemmer av EBV lytisk reaktivering.6,7 Observasjonene fra kasusistikkene antydet at TAF kan hemme EBV viruset, og at videre kliniske studier bør undersøke dette nærmere6,7]
– Hva er de neste stegene og fremtidige retningene for forskningsprosjektene deres? Hvordan kan disse studiene få betydning for MS-pasientene?
– Vi håper på sikt å kunne utvikle en helt ny behandling av MS, der målet er å ha behandling rettet mot det som er årsaken til sykdommen.
– EBV (kyssesyke) er en svært vanlig sykdom, og nesten alle voksne (>95%) har hatt EBV-infeksjon. Veldig få utvikler MS til tross for gjennomgått EBV-infeksjon. Kan du kort forklare mekanismen for hvordan en tror EBV fører til at noen personer utvikler MS?
– Det er fortsatt dårlig forstått hvorfor en liten andel av de som smittes med EBV utvikler MS, og det er mange hypoteser om årsaken. Dette er en av de tingene som prosjektet vårt vil forsøke å finne svar på.
– I Science-studien av Bjørnevik et al., (2022) var det en forsinkelse på flere år fra kyssesykeinfeksjon til utvikling av MS. Hva kan en potensiell årsak til dette være? Og hvordan vil dette eventuelt påvirke studier (f.eks. gjennomføring og kostnader) for å forstå sammenhengen mellom kyssesyke og MS?
– Det er mange hypoteser om årsak. En er at sykdommen og symptomene på sykdommen starter flere år før første attakk. En annen er at det må inntreffe andre faktorer etter primærinfeksjonen.
– EBV ser ut til å være en risikofaktor for MS, men ikke nødvendig. Med tanke på at opptil 15 % av MS-pasienter diagnostiseres i barne- og ungdomsårene uten at en har påvist antistoffer mot EBV,8 eller til dels store kjønns- og geografiske forskjeller i forekomst og insidens av MS, så kan det det vel fortsatt være komplekst dette med å forstå assosiasjon versus årsak-virkning og risikofaktorer for MS? Hvordan ivaretar dere begrensningene og utfordringene rundt dette aspektet i den videre forskningen?
– Ingen tester er hundre prosent sensitive, og vi tror i økende grad at forutgående infeksjon med EBV er en forutsetning for å utvikle MS. Når man har reanalysert barn som har fått MS-diagnose uten tidligere EBV-infeksjon, har det ofte vist seg at de egentlig har hatt andre sykdommer, som MOG-assosiert NMOSD. Det har vært flere studier som har vist at man hos barn kan bruke EBV-testing som en prediktiv test på om MS er sannsynlig riktig diagnose – det vil si at man bør være veldig skeptisk til at MS-diagnosen er riktig dersom man ikke finner tegn på tidligere EBV-infeksjon.
– Hvor langt frem i tid tenker du vi er før vi forhåpentligvis få se en igangsettelse av en potensiell vaksinestudie på EBV og MS? Hva er utfordringene og mulighetene om en lykkes?
– Moderna har allerede startet vaksinestudier på EBV. Dette kom i gang etter studien til Bjørnevik og kollegaer ved Harvard, og har som mål å hindre utvikling av MS. Det vil være tidkrevende og ressurskrevende å gjøre en slik studie, men gevinsten på sikt kan være enorm.
– Helt til slutt, er det noe helsepersonell som jobber med MS bør vite for å kunne informere pasientene, nå som dere setter i gang studier – og som personer som lever med MS kan ha nytte av å vite?
– Det kan være fint å vite at første pilotstudie allerede er i gang og at vi har begynt å starte behandlingen av pasienter. Første studie inkluderer kun pasienter som allerede står på behandling med Tysabri, men dersom denne er positiv, vil vi starte en større behandlingsstudie innen ca. ett år.
Referanser: