– et intervju med Line Broch
I dette intervjuet deler nevrolog Line Broch innsikt fra sin nylig publiserte studie som viste at det ikke var noen assosiasjon mellom sykdomsmodifiserende behandling og MS-relatert fatigue.1 Hun deler også sin visjon om å forbedre behandlingsmetodene for å håndtere dette komplekse symptomet.
Den nylig publiserte studien er en del av Brochs pågående doktorgradsprosjekt, hvor hensikten er å se på forekomsten av fatigue, endringer i fatigue over tid, samt sammenhengen med kliniske og sosioøkonomiske, immunitetsmarkører og behandling i en MS-populasjon. Studien er publisert i Multiple Sclerosis and Related Disorders.1
Line Broch jobber for tiden 50 prosent med en doktorgrad innen fatigue og MS, samtidig som hun har en 50 prosent klinisk stilling ved Drammen sykehus.
– Gratulerer med en fin publikasjon på et veldig viktig tema. Kan du fortelle motivasjonen din for å ta en doktorgrad og gjøre videre forskning på temaet MS og fatigue?
– Tusen takk! Jeg har jobbet lenge i nevrologien som kliniker og har interessert meg spesielt for pasienter med MS. Jeg ønsket å gjøre noe ved siden av det kliniske arbeidet som kunne gi meg nye utfordringer og et nytt syn på en sykdom jeg kjente godt fra en klinikers perspektiv. Jeg ble derfor glad da jeg ble invitert med i BOT-MS gruppen, som jeg visste hadde et svært godt utgangspunkt for å kunne skaffe ny kunnskap om MS-pasienter. Fatigue er et litt underkjent/uutforsket symptom, men viktig et symptom ved MS, og jeg er glad for å ha fått være med på å kaste lys over dette temaet sammen med så gode kolleger.
– Kan du beskrive dine nøkkelpunkter fra publikasjonen?
– Nøkkelpunkter må være at vi i denne studien ikke finner sammenheng mellom sykdomsmodulerende behandling og fatigue, og heller ikke mellom sykdomsaktivitet, som klinisk atakk eller nye MS-plakk på MR undersøkelse, og fatigue. Dette betyr at vi må tenke oss andre bakenforliggende årsaker til fatigue enn fokal inflammasjon.
– Kan du kort beskrive kort bakgrunnen for studien, inkludert metoden dere brukte for å undersøke forholdet mellom MS-behandling og fatigue?
– Studien er en del av BOT-MS prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom forskere i Vestre Viken, Oslo og Telemark. BOT-registeret inneholder omfattende data på MS-pasienter i disse områdene. Vi vet at fatigue er utbredt ved MS – vi har i en tidligere studie på den samme populasjonen funnet at 81 % av pasientene hadde fatigue. Denne studien er en tverrsnittstudie der 1142 (samtykkende) pasienter med remitterende MS er inkludert. 26 % hadde aldri stått på sykdomsmodifiserende behandling, 18 % hadde avsluttet behandlingen av ulike årsaker, og 56 % sto på behandling. Pasientene svarte på spørreskjemaet Functional Scale on Motor and cognitive functions (FSMC) om selvrapportert fatigue, samt spørreskjema om angst og depresjon, og vi hentet ut kliniske data vedrørende behandling, funksjonsnivå målt ved EDSS, samt resultater av MR-undersøkelser. Behandling ble inndelt i høyaktiv og moderat aktiv behandling.
– Noen overraskelser i studien, slik du ser det?
– Ja, vår hypotese var at forekomsten av fatigue ville være lavere fordi vi nå har mer effektiv sykdomsmodifiserende behandling.
– Er du overrasket over at dere ikke fant noen assosiasjon mellom fatigue og bruken av sykdomsmodifiserende behandling?
– Vi trodde at vi med dagens effektive medisiner ville se en lavere forekomst av fatigue, sammenlignet med tidligere studier. Nå er jo årsaken til MS-relatert fatigue ukjent, men antatt multifaktoriell, der en av de foreslåtte mekanismene er inflammasjon. Dagens sykdomsmodifiserende behandlinger demper neuronflammasjon, og basert på dette var tanken at også det også ville gi en reduksjon av fatigue.
– I studien analyserte dere ikke fatigue relativt til hvert sykdomsmodifiserende legemiddel, men delte gruppene inn i de som fikk henholdvis høy og moderat effektiv behandling. Med tanke på ulik virkningsmekanisme og dosering, tenker du at det er relevant å undersøke i fremtiden i et enda større materiale?
– Ja, vi vil gjerne gjenta undersøkelsen nå som flere står på de nyere høyaktive behandlingene. Da vi gjennomførte studien i 2017/2018 var det fremdeles få som sto på anti-CD20-behandling, og ingen hadde startet med kladribin.
– Hovedhypotensen deres var at høyeffektiv behandling ville bedre sykdomsaktivitet, og dermed redusere fatigue-byrden. Kan det ikke tenkes at immunmodulerende behandling også har et potensial til å seg selv å øke symptom som fatigue hos pasienter som behandles over tid - og dermed kamuflere forskjeller mellom gruppene av høy- versus moderat-effektiv immunmodulerende MS-behandling?
– Det er så vidt jeg vet gjort få studier med fatigue som endepunkt, men i de data som foreligger, ser det ikke ut til at høyaktiv behandling trigger eller forverrer fatigue.
– Av deltakerne i studien var det forholdsvis få (n=8) som fikk anti-CD20-behandling og kladribin, noe som ikke gjenspeiler dagens behandling nasjonalt i Norge. Er det noen grunn til å tenke seg et annet resultat om dere hadde undersøkt en populasjon nærmere dagens behandlingspraksis?
– Det er det vanskelig å svare på, men det blir veldig spennende å se på dette igjen, nå når de aller fleste starter med høyaktiv behandling, og flere av dem som har stått på moderat aktiv behandling har skiftet til høyaktiv behandling.
– Tenker du at det er alternative tilnærminger eller behandlingsmetoder for å håndtere fatigue som helsepersonell som jobber med MS-pasienter burde implementere eller gjøre mer av?
– Jeg tenker at all den tid vi ikke har effektiv medikamentell behandling å tilby mot fatigue, er det viktig å gi råd og informasjon om ikke-medikamentell behandling som er vist å redusere fatigue i studier, som regelmessig fysisk aktivitet, og å henvise til rehabilitering med fokus på fatigue der en tenker det er riktig. Det er også gjort flere studier som viser effekt av kognitiv adferdsterapi.
– Hvor trygg er du på funnene i denne studien, og er det videre forskning som dere planlegger å følge opp basert på denne studien?
– Studien er utført på en stor, geografisk veldefinert populasjon. Dataene vi har hentet ut fra journalarkivene er av god kvalitet, og spørreskjemaene pasientene har besvart er godt validerte og mye brukte spørreskjema. Funnene er vi sånn sett sikre på. På den annen side er studien gjennomført før de nå mest brukte medikamentene kom på markedet, slik at de ikke er inkludert. Vi planlegger å gjenta studien med nye data.
– Til slutt, har du anbefalinger til oss i legemiddelindustrien, helsepersonell og helsevesenet på hvordan vi kan bidra til å gi pasientene bedre behandling av fatigue, samt hvordan vi kan bidra til å få mer kunnskap om temaet?
– Min oppfordring er å snakke med pasientene om fatigue, selv om vi ikke har optimal behandling for dette symptomet foreløpig. Pasientene forteller ofte at de føler seg late, eller oppfattes som late av andre – og det å få god informasjon om fatigue, og råd om trening og hvordan håndtere dette symptomet, kan bidra til å redusere fatigue. Så gjenstår det skaffe mer kunnskap slik at vi kan finne mer effektiv behandling og da trengs det selvfølgelig støtte til å gjennomføre prosjektene
Se film om MS og fatigue laget av Novartis:
Referanse:
1. Broch L, Flemmen HØ, Simonsen CS, Berg-Hansen P, Ormstad H, Brunborg C, Celius EG. "No association between disease modifying treatment and fatigue in multiple sclerosis". Mult Scler Relat Disord. 2023 Nov;79:104993. doi: 10.1016/j.msard.2023.104993