Den globale COVID-19-pandemien har ført til endringer i arbeidsprosesser i ulike bransjer over hele verden. Dette inkluderer økt bruk av telemedisin blant fastleger og sykehus, og utvikling av nye digitale alternativ for helsepersonell og pasienter siden verden ble mer kjent med begrep som lockdown og sosial distansering i begynnelsen av 2020. Erfaringene er blandede og det er mye å lære.

 

I følge en OECD-rapport fra 2020 har telemedisin "potensialet til å forbedre, effektivisere og gi rettferdighet i helsevesenet, men det kan også medføre nye risikoer og forsterke eksisterende ulikheter". Den globale COVID-19-pandemien har komplisert legebesøk og kontroller for pasienter, og påskyndet prosessen med å implementere digital rådgivning og telemedisin i både Norden og verden forøvrig. I tillegg ser det ut til at en digital reise oppstår fordi større medisinske- og vitenskapelige kongresser i økende grad beveger seg til digitale plattformer.

 

Tall og fakta

Siden begynnelsen av COVID-19-pandemien har antallet digitale konsultasjoner økt i de nordiske landene.

I Sverige har Västra Götland-regionen sett en økning i digitale omsorgsmøter fra rundt hundre i 2019 til mer enn 17.000 hittil i år. Videre viser statistikk fra Sør-Danmark at telemedisinske besøk har økt fra 341 348 besøk i første halvdel av 2019 til 467 086 de første seks månedene av 2020. Merk at det i Norge ble satt et 30 prosent digitalt ambulant konsulentmål for sykehus i Nord-Norge, før veksten av COVID-19. "Allerede før COVID-19-pandemien hadde vi ambisjoner om å øke andelen videokonsultasjoner innen poliklinisk pasientbehandling," sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

 

Er digitale løsninger nok?

Noen undersøkelser peker imidlertid også på at digitale løsninger ikke har vært nok til å sikre tilstrekkelig omsorg. Et eksempel peker på behandling av hodepinepasienter under den globale pandemien.

 

En fersk undersøkelse utført blant nevrologiske avdelinger ved danske og norske sykehus viser at disse avdelingene har måttet tilpasse seg under COVID-19. 83% av klinikkene har endret polikliniske aktiviteter i løpet av pandemien, og 17% har fortsatt å tilby aktiviteter utenfor poliklinikken. 54% av avdelingene rapporterer at deres omsorgsstandard ble forverret for hodepinepasienter under pandemien, mens 55% anerkjenner at det akademiske samfunnet "burde ha samarbeidet bedre for å skape gode konsultasjoner for hodepinepasienter under pandemien". Verdt å merke seg er også det faktum at 86% av avdelingene tilbød telefonkonsultasjoner og 45% tilbød videokonsultasjoner.¹

 

Digitale fastlegebesøk øker

Digitale besøk hos allmennlegen ser også ut til å øke. Den svenske telemedisinleverandøren Kry (I Norge referert til som Livi, red.) har sett antall avtaler doble seg i løpet av den første bølgen av COVID-19. Den britiske nettplattformen Push Doctor så en økning på 30 prosent i online konsultasjoner i løpet av den andre uken av mars 2020 og en økning på 70 prosent i løpet av den tredje uken i mars.

I Danmark ble appen "My Doctor" som lar pasienter ha videokonsultasjoner med allmennlegen, holde orden på legenes avtaler, fornye resepter og sjekke henvisninger til andre deler av helsevesenet, lansert i mars 2020. Før den globale pandemien brøt ut, ble appen brukt til omtrent 1000 videokonsultasjoner per dag. Etter påskeferien 2020 økte tallet til 2000 konsultasjoner per dag og har steget siden. Da appen ble lansert var et fåtall fastleger koblet til appen - tallet har siden økt til over 1200 tilkoblede klinikker i mai 2020.

 

Digitale løsninger på vei opp

Det ser imidlertid ut til at digitale konsultasjoner ikke helt kan erstatte fysiske undersøkelser. "Hvis du har behov for å få målt blodtrykket ditt eller lyttet til hjerte eller lunger, kan det ikke gjøres på video. Hvis det er behov for en undersøkelse, må du møte opp", sier Mireille Lacroix, visepresident for den danske allmennlegeorganisasjonen (PLO).^[2] I denne diskusjonen er det også verdt å merke seg at studier på nye enheter for fjernundersøkelse tidligere har konkludert med at denne typen utstyr brukt til f.eks. å lytte til hjerte- og lungelyder gir bedre lyd og mindre sjanser for manglende informasjon til å stille en diagnose enn andre frittstående digitale undersøkelsesapparater.^[3]

 

Etter økningen i bruken av telemedisin ser det ut til at pasientene har en positiv tilnærming til digital helsekonsultasjon. En fersk undersøkelse viser at tre av fire [2] pasienter mener at fordelene ved å være i kontakt med helsetjenesteleverandørene oppveier ulempene. Undersøkelsen konkluderer også med at 50 prosent av pasientene ønsker økt digital kontakt med helsetjenester.

 

Et år med digitale kongresser

I 2020 har det også pågått en digital overgang innenfor nevrologi. På grunn av de ulike lands myndigheters begrensninger av sosiale sammenkomster, har flere kongresser som vanligvis foregår i klassiske kongressformater blitt tvunget til å finne alternative løsninger. Dette inkluderer European Academy of Neurology (EAN) Congress, ECTRIMS/ACTRIMS felles virtuelle møte og Consortium of Multiple Sclerosis Centers (CMSC) årlige møte.

 

Å gjøre store kongresser om til heldigitale arrangementer betyr ny lærdom og erfaring når vi nå ser fremover mot 2021. 2 deltagere fra UK Multiple Sclerosis Academy, Gavin Giovannoni, professor i nevrologi, Barts og The London School of Medicine and Dentistry & Academic Director, MS Academy og Joela Mathews , Lead Neuroscience Pharmacist for Barts Health NHS Trust har delt sine erfaringer etter EAN-kongressen i 2020, som inkluderer både positive og konstruktive opplevelser.

 

Tilgjengelig for alle

• "Fordelen med den virtuelle kongressen er at det var over 40.000 registrerte deltakere som gikk videre til plattformen for å se på de ulike møtesesjonene. Jeg tror faktisk det åpnet seg fordi det var gratis for hele verden å registrere seg og se banebrytende vitenskap blir presentert", Gavin Giovannoni.[4]

 

Nettverket mangler

• "Du mister muligheten for nettverksbygging og å støte på mennesker i korridoren som kan dra deg med på en sesjon du ikke hadde noen interesse av, men du vil fortsette samtalen med de du møtte. Du holder deg til din egen tidsplan i stedet for å ramle inn i en sesjon du endte med å lære av, noe som ofte er fordelen med en face to face-konferanse – å lære av tilfeldige emner som du ikke visste at du ønsket å lære noe om. Du endte opp med å holde deg til det du allerede vet i stedet for å gå for noe uvanlig", Joela Mathews.[4]

 

Full video fra  UK Multiple Sclerosis Academy er tilgjengelig her [3].

 

Dersom du er interessert i å lære mer om de digitale utgavene av årets primære nevrologikontresser, kan du gå til European Academy of Neurology (EAN) Congress [4], ECTRIMS/ACTRIMS joint virtual meeting [5] og CMSC Annual Meeting [6].

 

Jevn fremgang med løfter for fremtiden

Bruken av telemedisin har økt dramatisk i Norden under COVID-19. Sykehus og klinikker i de nordiske landene har ganske enkelt blitt tvunget til å tilpasse seg for å fortsatt kunne være i kontakt med pasientene. Det ser ut til at mange pasienter ønsker de nye mulighetene velkommen, noe som gir store muligheter for leger å holde kontakten med pasienter og omvendt.

 

Nye eksempler på forbedret dialog mellom leger og pasienter, inkluderer en ny løsning der hodepinepasienter har mulighet til å chatte med leger på nettet [7]. Et annet eksempel inkluderer en gruppe svenske nevrologer som har grunnlagt Migränhjälpen, der pasienter med kronisk migrene kan starte behandlingen digitalt ved å svare på en serie spørsmål online. Denne prosedyren følges opp av en spesialist og dialog som kan omfatte f.eks. måling av høyfrekvent hodepine i en digital dagbok, hvorpå riktig behandling forskrives.

 

Digitale løsninger ser imidlertid ikke ut til å være en tryllestav som over natten kan fikse alle problemer knyttet til poliklinisk behandling, f.eks. under en pandemi. Å utvikle og implementere de beste og mest effektive løsningene tar tid. Telemedisin ser ut til å ha et potensial for ikke å fremmedgjøre legen-pasientopplevelsen, men tvert imot skape en tett dialog mellom pasient og lege. Dette kan også vise seg å være en stor fordel for pasientgrupper som f.eks. bor i avsidesliggende områder uten umiddelbar tilgang til fastlege. Med mange digitale løsninger som dukker opp, kan slike pasienter nå dra nytte av lettere tilgang til medisinsk fagpersonell, få riktig diagnose og den behandlingen som er nødvendig for å forbedre pasientens livskvalitet.