Astma er en heterogen sykdom som vanligvis karakteriseres ved en kronisk luftveis-inflammasjon. Sykdommen debuterer ofte i barndommen, men også voksne kan utvikle astma langt opp i årene. Astmaanfall kan komme plutselig og variere i alvorlighetsgrad. Ved et akutt anfall kan situasjonen bli alvorlig fordi den glatte muskulaturen i luftveiene hovner opp, og det kan bli vanskelig å transportere luft inn og ut fra lungene. Hos enkelte astmatikere gir sykdommen ingen anfall, men sykdomsforløpet karakteriseres mer av lettere plager i luftveiene og langvarige luftrørskatarrer.1

 


 
Referanser
  1. GINA Pocket Guide for Asthma Management and Prevention 2020; https://ginasthma.org/wp-content/uploads/2020/04/Main-pocket-guide_2020_...

Det er estimert at omtrent 5% av den voksne befolkningen i Norge lever med astma.1 Blant barn og unge er det vanligere med astma hos gutter sammenlignet med jenter, men i voksen alder er det vanligere blant kvinner enn blant menn.2 Astma forekommer også hyppigere i industrialiserte land, og de nordiske landene ligger forholdsvis høyt med tanke på prevalens.3,4

 

 

Cirka 5% av Norges voksne befolkning har astma1

Cirka 3,7% av disse har alvorlig astma6

 

Etter ref 4. 

 

Mange blir syke og diagnostiseres med astma allerede som barn. Men selv om sykdommen ofte anses som livsvarig, blir en femtedel friske og er symptomfrie før voksen alder.5 Blant voksne er remisjonsfrekvensen svært lav, selv med adekvat behandling.3

 

1 av 5 barn går i remisjon5

1 av 100 voksne går i remisjon3

 

 

For mange er astma en relativt mild sykdom, men for rundt 3,7% av alle med astma er symptomene så plagsomme at de anses å ha alvorlig astma (se definisjon nedenfor).6 Selv om man i dag har effektive legemidler, er det en betydelig andel av alle astmatikere som har dårlig symptomkontroll til tross for behandling.7

 


 

Referanser
  1. https://www.fhi.no/contentassets/bfc671b851e84e848ef6228ed1df9c4e/notat-om-forekomsten-av-astma-allergisk-rhinitt-og-atopisk-eksem-blant-barn-unge-og-voksne.pdf; lest 22.06.2020
  2. Fusini H & Newcomb DC. Curr Allergy Asthma Rep 2017;17(3):19doi: 10.1007/s11882-017-0686-1
  3. Bjermer L. LT 2009;106:30–31.
  4. "Asthma prevalence". Our World in Data. Retrieved 15 February 2020.
  5. Andersson M, Hedman L, Bjerg A et al. Pediatrics 2013;132:e435-42
  6. GINA Difficult-to-treat & severe asthma in adolescent and adult patients Diagnosis and Management 2019;  https://ginasthma.org/wp-content/uploads/2019/04/GINA-Severe-asthma-Pocket-Guide-v2.0-wms-1.pdf; lest 11.08.2020
  7. Buhl R, Heaney LG, Loefroth E et al. Respiratory Medicine 2020;162: https://doi.org/10.1016/j.rmed.2019.105859

Astmaens alvorlighetsgrad vurderes ut fra det behovet for legemidler som kreves for å kontrollere symptomer og forebygge eksaserbasjoner.

Har man mild astma, blir man vanligvis symptomfri med lave doser av inhalasjonssteroid som brukes regelmessig eller periodevis. Definisjonsmessig bør mild astma kontrolleres med behandling i henhold til trinn 1 og 2 i GINAs behandlingstrapp.1 Kun korttidsvirkende luftrørsutvidende behandling (SABA) ved behov er ikke lenger anbefalt som vedlikeholdsbehandling.

Astmaen anses å være moderat dersom pasienten er velkontrollert på trinn 3 i behandlingstrappen, dvs. med lavdose inhalasjonssteroid i kombinasjon med langtidsvirkende ß2-agonist (LABA).

Mer alvorlige former for astma defineres av hvor godt disse lar seg kontrollere med eksisterende legemidler. Når astmapasienten til tross for behandlingen opplever symptomer og eksaserbasjoner, snakker man om at astmaen er ukontrollert.

Ukontrollert astma deles i sin tur inn i vanskelig astma og alvorlig astma.

Vanskelig astma vil si at pasienten opplever symptomer til tross for behandling i henhold til trinn 4 og 5 på GINAs behandlingsstige.

Alvorlig astma defineres som astma som ikke er kontrollert til tross for maksimal behandling (i tråd med anbefalingene fra GINA) eller astma som forverres av behandling med høye doser. Videre skal pasienten ha god etterlevelse, korrekt inhalasjonsteknikk og eventuelle komorbiditeter skal være adekvat behandlet.2

Andelen av astmatikere som har alvorlig astma, er vanskelig å fastslå. Tallene i studier varierer mye, avhengig av valg av kriterier. Nedenfor ses et anslag fra GINA 2019, som angir at 24 % av alle astmatikere har en ukontrollert astma, 17 % har en vanskelig astma og cirka 3,7% har alvorlig astma.2

 

Etter ref. 2

 


 

 

Referanser
  1. www.ginasthma.org
  2. GINA Difficult-to-treat & severe asthma in adolescent and adult patients Diagnosis and Management 2019;  https://ginasthma.org/wp-content/uploads/2019/04/GINA-Severe-asthma-Pocket-Guide-v2.0-wms-1.pdf; lest 11.08.2020

 

Andre sykdomstilstander kan komplisere diagnostikken og behandlingen av astma. Det er derfor viktig å vurdere andre samtidige sykdomstilstander og behandle disse adekvat. Pasienter med mer plager og gjentatte eksaserbasjoner har ofte flere komorbiditeter.1

 

  1. GERD – Gastroøsofageal reflukssykdom
  2. Obesitas
  3. OSAS– Obstruktivt søvnapnésyndrom
  4. ABPA – Allergisk bronkopulmonal aspergillose
  5. Bronkiektasier
  6. Allergisk rhinokonjunktivitt og kronisk rhinosinusitt med eller uten nesepolypose
  7. Angst og depresjon
  8. Dysfunksjonell pust
  9. EGPA – Eosinofil granulomatose med polyangiitt
  10. ILO – Stemmebåndsdysfunksjon

 


 

Referanser
1 Porsbjerg C, Menzies-Gow A. Respirology. 2017;22(4):651-61.

 

Selv om det i dag finnes mange ulike behandlingsalternativer for astma, er det mange pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert. Nøyaktige tall er vanskelig å oppgi siden studier ofte har brukt ulike definisjoner på astmaens alvorlighetsgrad, men ifølge en aktuell britisk studie er det totalt sett mellom 35–45 % som har en ukontrollert astma til tross for behandling med medium- eller høye doser ISC/LABA.1

 

35–45 % har en ukontrollert astma til tross for behandling med medium- eller høye doser ICS/LABA1

 


 

Referanser
  1. Buhl R, Heaney LG, Loefroth E et al. Respiratory Medicine 2020;162: https://doi.org/10.1016/j.rmed.2019.105859

Astma innebærer ikke bare stor lidelse for dem som rammes, sykdommen er også forbundet med store kostnader for både samfunnet og den enkelte pasient. Det er kjent at kostnadsbruken øker med økende alvorlighetsgrad av astma. Selv om alvorlig astma kun utgjør omtrent 3,7 % av alle med astma, er det estimert at mer enn 50 % av de totale kostnadene brukes på denne underkategorien.1

 


 

Referanser
  1. Norsk Forening for Lungemedisin: Praktisk Veileder for alvorlig astma hos voksne 2019; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-lungemedisin/fag/veiledere/praktisk-veileder-for-alvorlig-astma-hos-voksne/, lest august 2020
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers