Kardinalsymptomet på hjertesvikt er dyspné, som forsterkes når pasienten ligger (ortopné) og i forbindelse med anstrengelse (anstrengelsesdyspné) samt paroksysmal nattlig dyspné. Andre symptomer er palpitasjoner, hevelse i ben og buk, samt nedsatt kondisjon og fysisk yteevne.

 

Klinikk og diagnostikk

Hjertesvikt kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av sin hetrogene karakter og fordi det ofte foreligger flere komorbiditeter.  Symptomene kan også være vanskelige å tolke, spesielt hos kvinner, eldre, overvektige personer samt hos pasienter med lungesykdommer. Det er derfor viktig å vurdere differensialdiagnoser ved hjertesvikt. Ved akutt dyspné er, foruten hjertesvikt, også KOLS-forverring, pneumoni og lungeemboli vanlige differensialdiagnoser.

Hvis en pasient har symptomer og det er mistanke om hjertesvikt skal det gjøres en vurdering om sannsynligheten for hjertesvikt:

  • Sykdomshistorie: koronrasykdom eller hypertensjon, bruk av diuretika, eksponering for kardiotoksiske legemidler/stråling, nattlig dyspne.
  • Fysisk undersøkelse: knatrelyder over lungene, ekstra hjertetone, pleuravæske, takykardi, takypné, bilyd, økt trykk i hals og vener, perifert ødem samt hepatomegali.
  • EKG: uregelmessigheter.

 

NT-proBNP (n-terminal-pro-brain natriuretic peptide)

Hvis mistanken opprettholdes etter de innledende undersøkelsene bør det tas en NT-proBNP prøve. Analyse av plasmakonsentrasjonen av NT-proBNP gjør det enklere å stille diagnosen, men skal brukes i kombinasjon med klinisk vurdering.
Normal NT-proBNP utelukker hjertesvikt med stor sikkerhet. Forhøyete nivåer ( > 125 pg/ml) skal i henhold til ESC-HF retningslinjene undersøkes videre med ekkokardiografi.

Ekkokardiografi

Ultralyd av hjertet er den mest brukte undersøkelsen ved diagnostisering av hjertesvikt og gir et bilde av hjertets funksjon, både systolisk og diastolisk. Ultralyden kan også gi svar på årsaken til hjertesvikten. 
Ultralyd skal tas for å bekrefte diagnosen både ved nedsatt og bevart ejeksjonsfraksjon. Normal EF (≥ 50 %), lett nedsatt EF (40–49 %) og nedsatt EF (< 40 %).
 

Andre diagnostiske tester hos pasienter med hjertesvikt

Øvrige labprøver

Følgende blodprøver bør vurderes hos pasienter med nydiagnostisert hjertesvikt for å evaluere tolerabilitet til terapi, detektere eventuelle reversible årsaker og finne komorbiditeter som kan interferere med hjertesvikten: kreatinin, Na, K, Hb, glukose, Hba1c, leverprøver, ferritin og thyroideastatus.

EKG

EKG er anbefalt for å bestemme hjerterytme, puls, QRS morfologi, QRS bredde, og for å detektere andre relevante uregelmessigheter.

Lungrerøntgen

Lungerøntgen er anbefalt for å detektere/ekskludere om lungesykdom kan være årsak til pasientens tunge pust. Det kan også brukes til å identifisere stuvning/ødem og er mer egnet ved mistanke om hjertesvikt i en akutt setting.

 

Alvorlighetsgrad av hjertsvikt

Når diagnosen er bekreftet blir pasientene klassifisert etter symptomenes alvorlighetsgrad i henhold til NYHA-klasser som beskrevet nedenfor. Symptomene er viktige med tanke på å styre behandlingen, og de bør derfor beskrives så nøye som mulig. 

NYHA (New York Heart Association) klassifisering av alvorlighetsgrad av hjertesvikt:
NYHA I: Nedsatt pumpeevne uten symptomer
NYHA II: Symptomer ved mer enn moderat anstrengelse
NYHA III: Symptomer ved lett til moderat anstrengelse
NYHA IV: Symptomer ved hvile. Økte symptomer ved lav aktivitet

 

Les mer om behandling →

 

Referanse:
  1. Ponikowski, P., Voors, A. A., Anker, S. D., et al. (2016). 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC) Developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European heart journal, 37(27), 2129-2200.
NO1910743701
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers