Hjertesvikt  

Hjertesvikt er en klinisk tilstand der hjertets evne til å pumpe oksygenrikt blod ut i kroppen er utilstrekkelig. Hjertesvikt oppstår som følge av strukturendringer på hjertet eller nedsatt hjertefunksjon. Ved hjertesvikt vil kroppens nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer forsøke å opprettholde adekvat vevsperfusjon.

 

 

Aktiveringen av nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer, bl.a. det sympatiske nervesystemet og RAAS (renin-angiotensin-aldosteron) systemet, medfører blant annet til salt- og væskeretensjon, økt kontraktilitet og vasokonstriksjon, som bidrar til økt fyllingstrykk slik at hjertet pumper tilstrekkelig blod til vitale organer. På kort sikt er dette nødvendig for å opprettholde hjerteminuttvolumet, men på lang sikt vil det være skadelig og medfører ytterligere forverring av hjertesvikten fordi disse mekanismene, om de ikke bremses, kan de føre til hypertrofi og dilatasjon av hjertemuskelen samt skade nyrer og blodkar

 

Hjertesvikt er en alvorlig diagnose med dårlig prognose. Opptil halvparten av alle pasienter med hjertesvikt dør innen 5 år etter diagnose.^1,2 Det betyr at prognosen, i enkelte tilfeller, er dårligere enn ved flere kreftformer.³Tidlig diagnose og rask igangsetting av anbefalt medisinsk behandling er viktig for å forebygge progresjon av sykdommen

Symptomer på hjertesvikt

Kardinalsymptomet på hjertesvikt er dyspné, som kan forsterkes når pasienten ligger (ortopnè) og/eller i forbindelse med anstrengelse eller som paroksysmal nattlig dyspnè. Dette kan medføre at pasienten opplever nedsatt yteevne og asteni. Kliniske funn kan inkuldere halsvenestase, lungestuvning og perifere ødemer.

Se mer om identifisering av hjertesvikt i allmennpraksis her [2]

 

Årsaker til hjertesvikt

Hjertesvikt kan oppstå akutt, men kronisk hjertesvikt med et langsomt, progredierende forløp er like vanlig. Akutt hjertesvikt kan være den første manifestasjonen av hjertesykdom, men kan også være en forverring av kronisk hjertesvikt.

De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom og hypertensjon, men også kardiomyopatier, klaffefeil og arytmier kan gi hjertesvikt. Andre sykdommer som ikke rammer hjertet direkte, men som kan forårsake hjertesvikt er anemi, infeksjoner, feber lungesvikt, diabetes eller senskader etter kreftbehandling. Det er viktig å stille riktig diagnose og behandle de underliggende årsakende for å kunne gi korrekt behandling av hjertesvikt.

 

 

Diagnostisering av hjertesvikt

Hjertesvikt kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av sin heterogene karakter og fordi det ofte foreligger flere komorbiditeter. Symptomene kan også være vanskelige å tolke, spesielt hos kvinner, eldre, overvektige pasienter og pasienter med lungesykdom. Det er derfor viktig å vurdere differensialdiagnoser ved hjertesvikt. Ved akutt dyspnè er KOLS-forverring, pneumoni og lungeemboli vanlige differensialdiagnoser.

Ved mistanke om hjertesvikt bør en gjennomføre følgende undersøkelser; anamnese, EKG, blodprøver og ekkokardiografi (se tabell 1). Ekkokardiografi vil kunne gi et bilde av hjertets funksjon, både systolisk og diastolisk, samt kunne gi svar på årsaken til hjertesvikten. Ekkokardiografi vil definere om det er hjertesvikt med bevart systolisk funksjon, med redusert systolisk funksjon eller med moderat redusert systolisk funksjon.

 

Tabell 1; Diagnostisering av hjertesvikt, er utarbeidet av Novartis etter referanse 1: McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J 2021;42(36):3599-3726, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368 [3]

 

 

Andre diagnostiske undersøkelser:

• Rtg Thorax

• Laboratorieprøver inkludert hematologi, lipider, elektrolytter, nyre og stoffskifteprøver, fastende glukose og HbA1c

 

Når diagnosen er bekreftet blir pasienten klassifisert etter symptomenes alvorlighetsgrad i henhold til NYHA klasse (New York Heart Association). Symptomene er viktige med tanke på å styre behandlingen, og bør derfor beskrives så nøyaktig som mulig (se tabell 2).

NYHA I	NYHA II	NYHA III	NYHA IV
Uten kliniske symptomer	symptomer ved større fysiske anstrengelser tilfelle av aktivitetsbegrensninger ingen symptomer i hvile	symptomer ved daglig aktivitet betydelig begrensninger i fysisk aktivitet ingen symptomer i hvile	symptomer ved daglig aktivitet betydelig begrensninger i fysisk aktivitet ingen symptomer i hvile symptomer i hvile eller ved minimal aktivitet ikke i stand til å være i fysisk aktivitet uten å få besvæ

Tabell 2; Oversikt klassifisering etter symptomer er utarbeidet av Novartis etter referanse 1:

McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J 2021;42(36):3599-3726, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368 [3]

 

 

Behandling av hjertesvikt

Mål for behandling, hos pasienter med hjertesvikt og redusert ejeksjonsfraksjon, er å redusere dødelighet, forebygge sykehusinnleggelser samt bedre funksjonsnivå og livskvalitet.

I henhold til de europeiske retningslinjene fra 2021 (European Society of Cardiology) er det fire medikamentklasser som er grunnbehandlingen. Anbefalingen er oppstart av alle fire så raskt og trygt som mulig (se tabell 3). Resultater fra kliniske studier har vist økt overlevelse, færre sykehusinnleggelser og forbedringer av symptomer ved å innsette alle fire medikamentklassene.⁴

 

 

Tabell 3; Behandling av hjertesvikt, er utarbeidet av Novartis basert på referanse 1: McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J 2021;42(36):3599-3726, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368 [3] https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368" [3]

 

Se mer om ESC guidelines 2021 her  [4]

 

Epidemiologi

Befolkningsundersøkelsen fra Tromsø (2015-2016) har avdekket at for personer over 40 år var den alder standardiserte prevalensen av hjertesvikt 6,8 % for kvinner og 6,1 % for menn. Tilsvarende prevalens i resten av Norge kan tilsvare at opptil 175 000 personer lever med diagnosen hjertesvikt.⁵ En annen studie så på prevalens av hjertesvikt i Norge basert på tall fra reseptregisteret og fant at prevalensen økte fra 2,34 % i 2013 til 2,81 % i 2016.⁶ Samme studie så også på insidens av hjertesvikt og fant mellom 13 000 og 14 000 nye tilfeller per år.

Med en stadig eldre befolkning i Norge er det en økende prevalens. Ca. 6 % av befolkningen over 64 år er angitt å ha hjertesvikt, og ca. 10 % av den vestlige befolkninger over 74 år har hjertesvikt.⁷

Hjertesvikt forårsaker årlig et betydelig antall sykehusinnleggelser. Ifølge en av Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer fra 2019 vil sannsynligheten være at 23,1 % av pasienter over 67 år med hjertesvikt, reinnleggelse på sykehus innen 30 dager.⁸

Hjertesvikt alene står i dag for en kostnad tilsvarende en fjerdedel av alle kostnader knyttet til kreft i Norge.⁹

De totale samfunnskostnadene forbundet med hjertesvikt ble i 2018 anslått til 47,7 milliarder kroner og er estimert å øke til 63 milliarder i 2030.⁹

 

 

 

---

 

Referanser

1. Roger, VL, Weston SA, Redfield MM et al. Trends in heart failure incidence and survival in a community-bases population. JAMA 2004;292(3):344-350

2. Levy D, Kenchaiah S, Larson MG et al. Long-term trends in the incidence of and survival with heart failure. New England Journal of Medicine 2002;347(18):1397-1402.

3. Stewart S, Maclntyre K, Hole DJ et al. More `malignant`than cancer? Five-year survival following a first admission for heart failure. Eur J Heart Fail 2001;3(3):315-322

4. McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J 2021;42(36):3599-3726, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368 [3]

5. Melbye H, Stylidis M, Solis JCA, Averina M, Schirmer H. Prediction of chronic heart failure and chronic obstructive pulmonary disease in a general population: the Tromsø study. ESC Heart Fail 2020;7(6):4139-50.

6. Ødegaard K.M., Hallén J., Lirhus, S.S. et al. Incidence, prevalence, and mortality of heart failure: a nationwide registry study from 2013 to 2016. ESC Heart Fail 2020;7(4):1917-1926)

7. Jones NR, Roalfe AK, Adoki I, Hobbs FDR, Taylor CJ. Survival of patients with chronic heart failure in the community: a systematic review and meta-analysis. Eur J Heart Fail. 2019;21(11):1306-25.

8. Helsedirektoratet. Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt[Internett]. Oslo: Helsedirektoratet;07.03.2019 [hentet 16.06.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/hjerte-og-karsykdommer/reinnleggelse-innen-30-dager-for-eldre-pasienter-etter-sykehusinnleggelse-for-hjertesvikt [5]

9. Menon Economics. Hjertesvikt i Norge-omfang og samfunnskostnader [internett]. Oslo: Menon Economics; 21.02.2019 [hentet 16.06.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-41-Hovedtrekkene-Innenfor-hjertesvikt-i-Norge.pdf [6]