Enkle tiltak kan gi mange flere gode leveår for landets 100 000 hjertesviktspasienter

 

I en tid hvor vi rammes av en alvorlig virus- pandemi (Covid-19) som tar mange liv, kan det være grunn til å påpeke at over 2649 nordmenn døde av hjertesvikt i 2018.1 Mange dør altfor tidlig. Det er fullt mulig å sikre mange flere gode leveår gjennom relativt enkle tiltak, hvis helsemyndighetene vil prioritere dette.

I denne artikkelen ser vi på hvilke tiltak vi mener gir mest helsegevinst per krone.

Omkring 100 000 nordmenn lever med hjertesvikt, tilsvarende omkring to prosent av den voksne befolkningen.2 For personer eldre enn 75 år anslås det at mer enn ti prosent er rammet av sykdommen.Med en forventet dobling av antall nordmenn over 67 år frem mot 2060, ventes forekomsten av hjertesvikt å øke betydelig i årene fremover.4 Samfunns- kostnadene knyttet til sykdommen er høye. Menon har tidligere beregnet at hjertesvikt har en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på 48

milliarder kroner (2018).5 Mesteparten av denne kostnaden er knyttet til helsetap («sykdoms- byrde» målt i tapte kvalitetsjusterte leveår).

De siste tiårene har det blitt gjort fremskritt innen både diagnostisering, behandling og oppfølging av hjertesvikt, noe som blant annet har gitt utslag i en redusert dødelighet.6 Men det er fortsatt et betydelig potensial for å redusere samfunnets og den enkelte pasients byrder gjennom forbedringer i helsetjenesten. Vi tror at dette potensialet særlig finnes innenfor tre områder:

 

Samfunnskostnader knyttet til hjertesvikt. Kostnaden av tapte leveår og tapt livskvalitet (sykdomsbyrde) utgjør størsteparten. Kilde: Menon Economics

 

Tidlig og presis diagnose

Internasjonale epidemiologiske undersøkelser viser at mange lever med hjertesvikt uten at sykdommen oppdages.En tidlig diagnostisering kan gi pasienter mulighet til å starte  effektiv  behandling og oppfølging, mens manglende diagnostisering frarøver pasienten i mange tilfeller livreddende behandling.8 Samtidig vil unødvendige og upresise henvisninger legge beslag på store ressurser i spesialisthelsetjenesten.

Det utvikles stadig mer avanserte verktøy for å oppdage og å diagnostisere hjertesvikt. Bruk av ny teknologi i tråd med etablerte retningslinjer for beste praksis, særlig i primærhelsetjenesten, vil kunne bidra til en mer effektiv diagnostiseringsprosess.

Bevisstgjøring og trening av fastleger samt økt bruk av blodprøven NT-proBNP henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Økt bruk av kunstig intelligens og annen digital beslutningsstøtte vil kunne gi presise diagnoser raskere enn i dag.9

 

Hjertesviktpoliklinikker

Den tverrfaglige oppfølgingen som gis ved hjertesviktpoliklinikkene er sterkt anbefalt i retningslinjene utarbeidet av European Society of Cardiology (ESC)10 De positive effektene knyttet til bl.a. redusert dødelighet og redusert reinnleggelse på sykehus er godt dokumentert.11 De siste  årene  har det også vært en betydelig økning i antall hjertesviktpoliklinikker ved norske sykehus. Erfaringene fra Norge tyder på at oppfølgingen ved de norske hjertesvikt- poliklinikkene har positive helse- implikasjoner for pasientene  og  sparer det offentlige helsevesenet for kostbare sykehusinnleggelser.2  Men til tross for klare internasjonale retningslinjer, godt dokumenterte positive effekter og oppløftende nasjonale erfaringer, får kun 20 prosent av hjertesviktpasientene som utskrives fra sykehus denne oppfølgingen.

 

Nøkkelpunkter for hjertesviktpoliklinikker. Kilde: Utarbeidet av Menon på bakgrunn av Norsk hjertesviktregister årsrapport 2018

 

Basert på norske og internasjonale erfaringer estimeres det at dersom andelen som faktisk følges opp av hjertesviktpoliklinikk økes fra 20 til 50 prosent, ville samlede samfunnskostnader kunne reduseres med mer enn 400 millioner kroner årlig.

 

Endring i samlede samfunnskostnader (millioner kroner) ved økning fra 20 til 50 prosent oppmøte ved hjertesviktpoliklinikk for pasienter skrevet ut fra sykehus i live med hjertesvikt i 2018. Kilde: Menon Economics

 

 

Økt bruk av hjertesviktpoliklinikkene vil trolig kunne gi mange flere gode leveår. Vi har beregnet at tapte gode leveår kan reduseres med ca. 250 hvis vi går fra 20 til 50 prosent bruk av poliklinikkene.

Dette gir en samfunnsøkonomisk besparelse på 325 millioner kroner (som vist i figuren over), basert på at verdien av et godt leveår (QALY) er 1,3 millioner kroner (Helsedirektoratet).12 Kostnaden knyttet til flere polikliniske konsultasjoner vil kunne utlignes av færre kostbare sykehus- innleggelser. Samlet sett fremstår derfor økt bruk av hjertesviktpoliklinikker som et svært kostnadseffektivt tiltak for å redusere samfunnskostnader knyttet til hjertesvikt.

 

Avstandsoppfølging – teknologiske hjelpemidler

God behandlingsetterlevelse (“compliance”) er essensielt for å  begrense samfunnskostnader. Riktig behandling reduserer antall reinnleggelser og øker livskvalitet for personer som lever med hjertesvikt. Bruk av teknologi for medisinsk avstandsoppfølging er en kostnadseffektiv måte å gi hjertesvikt- pasienter trygghet og kontroll over egen sykdom, i eget hjem – uten at de behøver å reise til legen ofte. Teknologiske verktøy kan også sikre god kontakt mellom  pasient og helsevesen med redusert reising, ved bruk av for eksempel videokonsultasjoner. Økt utnyttelse av slik teknologi vil kunne spare samfunnet for kostnader knyttet til unødvendig helsetjenestebruk, reising og venting, samtidig som det sikrer etterlevelse i behandlingen.13
 

Resultater fra internasjonale studier indikerer positive  effekter  ved  bruk av avstandsoppfølging av hjertesviktpasienter.14 En studie viser en reduksjon i sykdomsbyrden på 0,065 kvalitets justerte leveår per bruker. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange pasienter som vil kunne avstandsoppfølges.15 Som en eksempel- beregning kan vi si at selv hvis kun en femtedel av dagens pasienter er kandidater for avstandsoppfølging, kan dette bidra til å redusere samfunnskostnadene knyttet til hjertesvikt med 1,7 mrd. kroner. I Norge har prøveordninger med slik teknologi gitt lovende resultater. 

 

Høste de lavthengende fruktene først

De siste årene har det pågått  en  debatt om innføring av et eget pakkeforløp for hjertesviktpasienter, slik vi i dag har for en rekke kreftdiagnoser samt for hjerneslag. Innføring av et mer strukturert behandlings- forløp for hjertesviktpasienter vil trolig være hensiktsmessig i Norge (på linje med andre land vi liker å sammenlikne oss med). Men som vi viser i denne artikkelen er det ingen grunn til å vente med å  høste  gevinstene fra enkle tiltak først:

 

  • Retningslinjer for å oppdage hjertesvikt   i allmennhelsetjenesten er  utarbeidet, og NT-proBNP-blodprøven finnes og kan enkelt tilgjengeliggjøres for flere.
  • Hjertesviktpoliklinikker er allerede etablert ved 40 norske sykehus.
  • Ordninger med bruk av enkel mobil- teknologi for å følge opp hjertesvikt- pasienter hjemme er allerede prøvd ut i flere kommuner.

 

Tar vi disse løsningene i bruk fullt ut, vil det potensielt kunne redusere store menneskelige lidelser og gi mange ekstra leveår.

Myndighetene har den siste tiden vist at vi er villig til å prioritere ressurser for å oppnå slike gevinster. Her er det til alt overmål ikke snakk om store ressurser, og tiltakene er svært enkle å implementere.

 


 

Referanser
  1. Folkehelseinstituttet (2019). Dødsårsaksregisteret. Hentet fra http://statistikkbank.fhi.no/dar/.
  2. Grundtvig, M., Eriksen-Volnes, T., Eva Kjøl Slind, M. L., Gullestad, L., Thorshaug, R., Mo, R., . . . Halvard, K. (2019). Årsrapport 2018 med plan for forbedringstiltak. Norsk Hjertesviktregister. Norsk Hjertesviktregister.
  3. Yancy CW, Jessup M, Bozkurt B, Butler J, Casey DE, Jr., Drazner MH, et al. 2013 ACCF/AHA guideline for the management of heart failure: executive summary: a report of the American College of Cardiology Foundation/American Heart Association Task Force on practice guidelines. Circulation. 2013;128(16):1810-52.
  4. Gullestad, L. (2016). Vi  kan ikke avlyse hjertesvikt-epidemien. Dagens  Medisin.
  5. Menon Economics. (2019). Hjertesvikt i Norge - Omfang og samfunnskostnader.
  6. Broch, K, Gullestad, L. (2019). Hjertesviktens historie. hjerteforum N° 2/ 2019/ vol 32. Hentet fra https:// www.legeforeningen.no/contentassets/bb474a6452f94094a39ba73342453a5d/hjforum-2.2019-web-10- hjertesviktens-historie.pdf
  7. Deaton, C., & Benson, J. (2016). Time for correct diagnosis and categorisation of heart failure in primary care. British Journal of General Practice, 554-555. Dahlstrom, U., Hakansson, J., Swedberg, K., & Waldenstrom, A. (2019).
  8. Adequacy of diagnosis and treatment of chronic heart failure in primary health care in Sweden. European Journal of Heart Failure, 92-98.
  9. Jiang, X., Ming, W. K., & You, J. H. (2019). The Cost-Effectiveness of Digital Health Interventions on the Management of Cardiovascular Diseases: Systematic Review. Journal og medical Internet research.
  10. Ponikowski P, Voors AA, Anker SD, Bueno H, Cleland JGF, Coats AJS, et al. 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the diagnosis and treatment    of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC). Developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. Eur Heart J. 2016;37(27):2129-200.
  11. Feltner C, Jones CD, Cene´ CW, Zheng Z-J, Sueta CA, Coker-Schwimmer EJLL, Arvanitis M, Lohr KN, Middleton JC, Jonas DE. Transitional care interventions to prevent readmissions for persons with heart failure: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2014;160:774–784.
  12. Helsedirektoratet. (2018). Veilleder for helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser - Høringsutgave. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/finansiering/helseokonomiske-analyser/Helseeffekter%20 i%20samfunns%C3%B8konomiske%20analyser%20-%20Veileder%20-%20H%C3%B8ringsutgave%20 Utkast%202018-06-14.pdf/_/attachment/inline/8d3bbfff-9e49-44b1-a4d8-321fb47eff77:5
  13. Clark, R. A., Inglis, S. C., McAlister, F. M., Cleland, J. G., & Stweart, S. (2007, Mai 03). Telemonitoring  or structured telephone support programmes for patients with chronic heart failure: systematic review and meta-analysis. BMJ.
  14. Pandor, A., Gomersall, T., Stevens, J. W., & Wang, J. A.-M. (2013, Mai). Remote monitoring after recent hospital discharge in patients with heart failure: a systematic review and network meta-analysis. Heart, ss. 1717-1726.
  15. Helsedirektoratet. (2019, 01 22). Gode brukererfaringer med medisinsk avstandsoppfølging. Hentet fra Helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/gode-brukererfaringer-med-medisinsk- avstandsoppfolging
NO2006294804
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers